Jeg leste nylig en artikkel fra Karolinska Institutet om matoverfølsomhet i Sverige. Som medgründer av Fibr er dette et tema som ligger nær det vi gjør. Ikke fordi alle som opplever problemer med mat, har samme diagnose, men fordi artikkelen minner om noe viktig: Fika er ikke like enkelt for alle. 

Vi pleier å tenke på måltider som separate hendelser. Du spiser frokost, noen timer går, og så spiser du lunsj. Men forskning viser at et måltid i visse tilfeller kan påvirke kroppens respons også flere timer senere. Innen ernæringsforskningen finnes det et interessant fenomen som ofte kalles “second meal effect”, som betyr omtrent effekten ved neste måltid. Det innebærer at det du spiser til ett måltid, i visse studier har vist seg å kunne påvirke kroppens blodsukkerrespons også når du spiser neste måltid flere timer senere.

At vi synes fiber er blant det beste som finnes, er kanskje ingen nyhet. Kostfiber er en viktig del av et sunt kosthold, men de fleste av oss får ikke i oss mengden vi trenger hver dag. Det kan være ekstra vanskelig ved restriksjoner i kosten, for eksempel som følge av matallergi eller autoimmune sykdommer som cøliaki. Men hvorfor er fiber egentlig så bra?

Du har sikkert hørt om GLP-1 nå. Ozempic, Wegovy og andre GLP-1-sprøyter har gått fra legekontoret til middagsbordet på bare noen få år.

Men visste du at kroppen din allerede produserer sitt eget GLP-1 hver gang du spiser? Og at fiber kan hjelpe kroppen å aktivere det systemet – helt naturlig.

La oss ta det fra begynnelsen.

For oss i Fibr er det både morsomt og litt rart å se. For da vi startet i 2019, var fiber ikke akkurat det mest trendy man kunne bygge en matbedrift rundt. Men det var akkurat det vi gjorde. I 2018 hadde Therese skrevet bacheloroppgaven sin om betaglukaner, en type fiber som finnes naturlig i havre og som er særlig godt studert. Adam er klinisk ernæringsfysiolog, og sammen begynte vi å tenke på et ganske enkelt spørsmål: Går det an å gjøre det enklere og godere å få i seg mer fiber?

Fibr begynte med en ganske enkel tanke: Det burde være enklere, og godere, å få i seg mer fiber. I 2019 hadde jeg skrevet oppgaven min om betaglukaner, en type fiber som finnes naturlig i havre. Sammen med Adam, som er klinisk ernæringsfysiolog, begynte jeg å tenke på hvordan man kunne gjøre fiber til noe man faktisk ville spise. Ikke et kosttilskudd, men noe godt. Den første ideen var faktisk en drikk, men det endte til slutt i en bar. 

Havre er et av våre mest næringsrike kornslag. De fleste vet at havre inneholder mye fiber, men det er langt fra det eneste som gjør havre til et godt valg. I tillegg til fiber inneholder havre en rekke vitaminer og mineraler som kroppen trenger hver dag. Det er også en allsidig matvare som passer like godt til frokost som i baking og matlaging.

For de fleste er et kafébesøk noe enkelt. Man ser i disken, velger det som ser godt ut, og bestiller.

For den som lever med allergier, ser virkeligheten ofte annerledes ut. Før man i det hele tatt kan tenke på hva man har lyst på, må man få svar på et langt viktigere spørsmål: Hva kan jeg spise?

Jeg ble minnet på det igjen under en fika i helgen da vi var på Gotland. Da jeg spurte hvilke bakevarer som var fri for egg, ble jeg møtt av den velkjente usikkerheten bak disken. Et raskt blikk mot kollegene, en tur til kjøkkenet og et forsøk på å finne riktig informasjon. Man vil ikke være vanskelig, men samtidig må man kunne stole på svaret.

Ideen til det som skulle bli Fibr, ble født allerede i 2019 da jeg, Therese, fortsatt var agronomstudent ved Sveriges Lantbruksuniversitet. Etter å ha skrevet oppgaven min om havrefiber, nærmere bestemt fibrene som kalles betaglukaner og hvordan de påvirker tarmfloraen, kunne jeg ikke slippe tanken på at det burde være enklere å få folk til å spise mer av dem.

Professor Rikard Landberg svarer på de vanligste spørsmålene om fiber: hvorfor vi trenger mer, hva som skjer ved mangel, og hva som er unikt med havrens betaglukaner.

Protein kjenner de fleste til. Omega-3 likeså. D-vitamin har blitt et av våre mest omtalte næringsstoffer. Men det finnes et annet livsviktig stoff som langt færre kjenner til, til tross for at kroppen trenger det hver dag. Det heter kolin. Kolin er nødvendig for alt fra hjernen og nervesystemet til leveren og cellenes oppbygging. Likevel er det et av de minst omtalte næringsstoffene, og forskningen på hvor mye vi faktisk trenger, er fortsatt relativt ung.